kyr:
* munn: Kyr har en bred munn med sterke, grove tunger som hjelper dem å forstå og trekke gress.
* tenner: Kyr har spesialiserte tenner for tygging. De har fortenner foran for å bite av gress, og jeksler i ryggen for å slipe det opp.
* Rumen: Dette er den største delen av en ku. Det er der bakterier bryter ned tøft plantemateriale, som gress og høy.
* retikulum: Denne delen av magen fungerer som et filter, fanger store matbiter og passerer mindre biter på.
* omasum: Det er her vann tas opp fra den fordøyede maten.
* Abomasum: Dette er den "sanne" magen, der fordøyelsessafter bryter ned maten ytterligere.
hester:
* munn: Hester har også en stor munn med en sterk, fleksibel tunge for å forstå og trekke gress.
* tenner: I likhet med kyr har de fortenner for biting og molarer for sliping. Hester har en annen tannstruktur enn kyr, men med et gap (kalt en "diastema") mellom deres fortenner og molarer.
* esophagus: Dette røret kobler munnen til magen.
* Mage: I motsetning til kyr, har hester en enkeltkammermage.
* tynntarmen: Det er her de fleste næringsstoffene blir absorbert.
* Tykktarmen: Det er her vann blir absorbert og avfall dannes.
Nøkkelforskjeller:
* drøvtygger vs. ikke-drøvtyggere: Kyr er drøvtyggere, noe som betyr at de har en multikamberet mage som lar dem fordøye tøft plantemateriale mer effektivt. Hester er ikke-drøvtyggere, med en enkelt mage.
* Kontinuerlige grazers: Hester beiter kontinuerlig gjennom dagen, mens kyr har en tendens til å beite i større biter av tid.
Gi meg beskjed hvis du vil lære mer om noen spesifikk del av fordøyelsessystemet!