To lusearter på hest
- Haematopinus asini (sugende lus): 2–4 mm, flatt, vingeledd. Grå-brun. Smalt hode. Finner i lang hår: manke, hale, forelokk, over hov.
- Damalinia equi (bitende lus): 2–4 mm, bredere hode, litt gult mage. Beveger seg mer. Finner i fint hår: flanker, halebase, halsider.
Begge finnes globalt. Ofst vinter/vår.
Diagnose – stegvis
- Hestens tilstand: Stresset, syk, svakt immunforsvar → alvorligere angrep. Store flokker = høyere risiko.
- Kliniske tegn:
- Pels: Dull, uordentlig, manglende glans.
- Hårtap: Hals, skuldre.
- Rå hud, hårmatting (manke/hale/kropp).
- Atferd: Kløe, bitt, gnir mot hegn/vegg.
- Alvorlige tegn: Muskelsvinn, utmattelse, svakhet → test for anemi (blodprøve).
- Identifiser lusen: God belysning (lommelykt). Del håret, inspiser hud/hårroter. Sjekk: Ansikt, ører, hals, rygg, under kjeve, halebase, halebein. Egg: Ovale, bleke, festet nært huden på hårstrå. Mating? Løsne og sjekk.
- Usikker? Ring veterinær for bekreftelse.
Behandling (vet-veiledet)
- Topiske preparater: Permetrin, cypermethrin, fipronil (spray/pour-on).
- Systemiske: Ivermectin, moxidectin (fungerer best på sugende lus).
- Miljø: Rens stall, utstyr, tepper – lus overlever uten vert kort tid.
- Gjenta behandling etter 14–21 dager (eggene overlever første runde).
- Alle hester i kontakt behandles samtidig.
Forebygging
- God ernæring, stressreduksjon, unngå overbeleting.
- Kvadrantiner nye hester 2–3 uker.
- Regelmessig pelskontroll (lys + håndpalpasjon).