Utrotning er den fullstendige utryddelsen av en art fra et bestemt område eller region. Her er noen eksempler på utrotning:
1. Vandreduen (Ectopistes migratorius)
Vandreduen var en gang en av de mest riklige fugleartene i Nord-Amerika, med en estimert bestand på over 5 milliarder i tidlig 1800-tallet. Likevel, på grunn av overdreven jakt og livraumsødeleggelse, døde den siste ville vandreduen i 1914, noe som gjør det til en av de mest velkjente eksemplene på utrotning.
2. Østlig bison (Bison bison bison)
Østlig bison, også kjent som præriebison, vandra en gang de store gressmarkene i Nord-Amerika i store flokker. Likevel førte ukontrollert jakt og livraumtap på 1800-tallet til deres nesten-utryddelse. I 1889 var det kun ca. 1 000 østlige bison igjen, og de var begrenset til et lite område i det som nå er Yellowstone-nasjonalpark. Verneinnsats har siden hjulpet til å gjenopprette bestanden, men den østlige bisonen anses fortsatt som utryddet fra det meste av sitt tidligere utbredelsesområde.
3. Stor alke (Pinguinus impennis)
Stor alke var en flyveevne fugl som bebo Nord-Atlanteren. Den ble jaktet for sitt kjøtt, fjær og egg, med rask nedgang som følge. Den siste bekreftede store alken ble drept i 1844 på Island, med fullstendig utrotning som følge.
4. Hedehøne (Tympanuchus cupido cupido)
Hedehønen var en hønefugl som en gang var funnet i de østlige USA. Den ble hardt jaktet for sport og mat, og dens livraum ble ødelagt av menneskelige aktiviteter som jordbruk og utvikling. Den siste kjente hedehøne døde i 1932 på Martha's Vineyard, noe som merket dens utrotning.
5. Caribisk munkhval (Monachus tropicalis)
Den caribiske munkhvalen var en selart som bebo Caribisk hav og Mexico-golfen. Den ble jaktet for sitt skinn, tran og kjøtt, og dens livraum ble degraderet av menneskelige aktiviteter. Den siste bekreftede observasjonen av en caribisk munkhval var i 1952, som førte til erklæring som utryddet.
6. Sablerhinsantilope (Oryx dammah)
Sablerhinsantilopen var en stor antilope hjemmehørende i Nord-Afrika. Den ble jaktet for kjøtt og horn, og dens livraum gikk tapt på grunn av menneskelige aktiviteter. I 1990-årene anses sablerhinsantilopen som utdødd i vill mark. Likevel har vellykkede oppdrettsprogrammer i fangenskap ført til dens gjeninnføring i flere verneområder.
7. Tasmanisk tiger (Thylacinus cynocephalus)
Den tasmaniske tigeren, også kjent som thylacinen, var et pungdyr som bebo den australiske øya Tasmania. Den ble utstrakt jaktet på grunn av dens oppfattede trussel mot husdyr, og dens livraum ble ryddet for jordbruk. Den siste kjente tasmaniske tiger døde i fangenskap i 1936, noe som gjør det til et av de mer nylige eksemplene på utrotning.
Disse eksemplene fremhever de dramatiske konsekvensene av menneskelige aktiviteter på dyrebestander og økosystemer, og understreker viktigheten av vern og livraumsvern for å forhindre videre artsutryddelser og utrotninger.