Her er grunnen:
* størrelse og vekt: Clydesdales er store og tunge, noe som gjør dem uegnet for smidighet og manøvrerbarhet som kreves i slagmarkssituasjoner. De var bedre egnet for å trekke tunge belastninger, som gårdsutstyr eller vogner.
* Temperament: Clydesdales er generelt kjent for sin rolige og føyelige natur, noe som kanskje ikke er ideelt for kampens høyspenningsmiljø.
* Avlingsformål: Clydesdales ble først og fremst avlet for landbruksarbeid, ikke krigføring. Hester som er spesielt oppdrettet for krig, som fullblods, var mer smidige og tilpasningsdyktige til slagmarkens forhold.
Det er imidlertid viktig å merke seg at:
* Noen Clydesdales kan ha blitt brukt i spesifikke situasjoner: I noen tilfeller kan de ha vært ansatt for transport eller logistikk under krigstid, men ikke direkte på slagmarken.
* hester ble brukt til forskjellige oppgaver: Under krig ble hester brukt til et bredt spekter av formål, inkludert kavaleriavgifter, å trekke artilleri, bære forsyninger og til og med transportere tropper.
Derfor, mens Clydesdale -hester ikke var den primære krigshesten, kan de ha spilt støttende roller i krigstid.