Ordet «hest» har en lang historie som sporer tilbake til protoindoeuropeisk, forfedren til mange moderne språk.
Ordets utvikling
Protoindoeuropeisk: «*ekwo*», som sannsynligvis refererte til et raskt eller sterkt dyr.
Derfra utviklet det seg til:
Latin: «equus»
Gammelengelsk: «eoh»
Tysk: «Ross»
Fransk: «cheval»
Spansk: «caballo»
Det engelske ordet «horse» kommer fra gammelengelsk «eoh». Det norske «hest» kommer fra norrønt «hestr».
Hvorfor «hest»?
Den nøyaktige betydningen av «*ekwo*» er ukjent, men utviklingen tyder på lenker til hastighet, styrke, eller lyden dyret lager. Ordets brede bruk over indoeuropeiske språk viser hvor viktige hester var for gamle kulturer.
Merk: «Hest» er ikke det eneste navnet på dyret, og vi bruker ulike begreper basert på alder, kjønn, og rase (fole, hingst, hoppe).