1. Skoger: Mange ørnearter, som skallet ørn, kongeørn og havørn, foretrekker å leve i skogkledde områder nær store vannmasser, som elver, innsjøer eller kyster. Disse skogene gir dem sitteplasser og hekkeplasser, samt rikelig med byttedyr.
2. Åpne områder: Noen ørnearter, som steppeørn og korttåørn, trives i åpne områder, som gressletter, savanner og ørkenområder. Disse habitatene gir dem fri utsikt for jakt og rikelig med åpen plass for å sveve.
3. Kystlinjer: Mange ørnearter, inkludert skallet ørn, fiskeørn og havørn, hyppige kystområder. De finner en overflod av fisk og andre byttedyr i disse områdene, samt egnede hekke- og rasteplasser.
4. Fjell: Visse ørnearter, som kongeørn og skjeggkre, er godt tilpasset fjellterreng. De kan enkelt navigere i disse robuste landskapene og bruke de høye utsiktspunktene for jakt og hekking.
5. Våtmark: Ørner som spesialiserer seg på jakt på fisk og vannfugler, som fiskeørn og afrikanske fiskeørner, finnes ofte i våtmarkshabitater. Disse områdene gir dem rikelig med matressurser og egnede steder for hekking og sitteplasser.
6. Byområder: Noen ørnearter, som skallet ørn og rødhalehauker, har vist tilpasningsevne og har våget seg inn i urbane miljøer. De kan hekke i parker, kirkegårder eller til og med på høye bygninger, så lenge det er tilstrekkelig mattilgang og egnede liggeplasser.
Ørnenes habitatpreferanser kan variere avhengig av den spesifikke arten og dens økologiske behov. De krever generelt tilgang til åpne områder for sveving og jakt, samt egnede hekke- og sitteplasser med en tilstrekkelig byttebase.