1. Direkte observasjon:
* Ressursbruk overlapping: Observer om forskjellige arter bruker de samme ressursene (mat, husly, kamerater osv.) På en måte som fører til konflikt eller redusert tilgang for en art.
* Aggressive interaksjoner: Se etter direkte aggressiv atferd mellom individer av forskjellige arter, for eksempel kamp, jage eller territorielle skjermer.
* Interferenskonkurranse: Observer om en art aktivt forhindrer en annen art fra å få tilgang til ressurser, for eksempel å beskytte matkilder eller ekskludere individer fra hekkeplasser.
2. Indirekte observasjoner:
* Distribusjon og overflod: Analyser den romlige fordelingen av arter og deres relative overflod. Konkurransedyktig ekskludering kan føre til at arter okkuperer forskjellige nisjer eller har forskjellige forekomster i forskjellige områder.
* artsmangfold: En nedgang i artsmangfoldet, spesielt når ressursene er begrenset, kan indikere at konkurransen har drevet noen arter til utryddelse eller tvunget dem til å spesialisere seg i forskjellige nisjer.
* Ressursutarming: Observer endringer i ressurstilgjengeligheten over tid, for eksempel en nedgang i byttedyr eller hekkende steder. Dette kan indikere at konkurransen uttrykker ressurser.
3. Eksperimentelle metoder:
* Fjerningsforsøk: Fjern en eller flere arter fra et samfunn og følg responsen fra gjenværende arter når det gjelder overflod, distribusjon eller ressursbruk. Hvis overflod av en art øker etter å ha fjernet en konkurrent, antyder det at konkurransen var til stede.
* Ressursmanipulering: Endre tilgjengeligheten av ressurser (f.eks. Mat, vann, husly) og observere hvordan det påvirker artsinteraksjoner og populasjonsdynamikk. Endringer i atferd eller overflod kan avdekke konkurrerende forhold.
* Konkurransemodeller: Bruk matematiske modeller for å simulere konkurransescenarier og forutsi effekten av forskjellige faktorer på artsinteraksjoner.
4. Isotopisk analyse:
* Stabil isotopanalyse: Analyser de stabile isotopforholdene til forskjellige arter for å vurdere kostholdsoverlappingen. Lignende isotopsignaturer kan indikere konkurranse om de samme matkildene.
5. Genetisk analyse:
* Genetisk mangfold: Endringer i genetisk mangfold i en art kan reflektere konkurransepress fra andre arter, spesielt hvis det fører til tilpasning eller spesialisering.
Viktige hensyn:
* Temporale skalaer: Konkurranse kan variere avhengig av tid på året, sesongens svingninger eller langsiktige miljøendringer.
* romlige skalaer: Konkurranse kan skje på forskjellige romlige skalaer, fra lokale interaksjoner til regionale eller globale mønstre.
* kompleksitet: Det er avgjørende å vurdere samspillet mellom flere faktorer, for eksempel predasjon, sykdom og miljøforhold, da de også kan påvirke artsinteraksjoner.
Ved å kombinere disse forskjellige metodene, kan forskere få en omfattende forståelse av de komplekse interaksjonene i dyresamfunnene og identifisere konkurransens tilstedeværelse og natur.