* Tidlige påvirkninger: Riding ble praktisert i gamle sivilisasjoner som grekere og romere, men først og fremst for krig og transport.
* Medieval Development: I løpet av middelalderen utviklet riddere i Europa sofistikerte rideteknikker for krigføring og turneringer. De la vekt på balanse, kontroll og bruk av stigbøyler.
* renessanse og utover: Renessansen førte til et skifte mot å ri for glede og sport. Fokuset endret seg til lys, elegant ridning for jakt, parader og rettslige aktiviteter. Dette førte til utvikling av dressur, showhopping og andre hestedisipliner.
* moderne engelsk ridning: Dette utviklet seg fra praksis fra 1700- og 1800-tallet i England, hvor ridning ble sterkt kodifisert og standardisert. Vektleggingen var på presisjon, eleganse og kontroll.
nøkkelpunkter å huske:
* Ingen enkelt oppfinner: Engelsk ridning er ikke en eneste oppfinnelse, men snarere en kontinuerlig utvikling.
* påvirkninger: Mange kulturer og individer bidro til dens utvikling.
* funksjonalitet og estetikk: Vektleggingen skiftet gradvis fra praktisk krigføring til eleganse og sport.
Det er viktig å merke seg at "engelsk ridning" er et begrep som omfatter et bredt spekter av fagområder, hver med sine egne spesifikke teknikker og historie.