Dekomponering :Etter at en organisme dør, gjennomgår kroppen rask nedbrytning av mikroorganismer som bakterier og sopp. Denne prosessen bryter ned det organiske materialet, og gir liten sjanse for at hele organismen kan bevares.
Tafonomi :Tafonomi refererer til prosessene som påvirker en organisme etter at den dør og blir et fossil. Disse prosessene inkluderer rensing, transport med vann eller vind, og eksponering for elementer som sollys og regn. Disse faktorene kan spre eller skade organismens rester, noe som gjør det usannsynlig at hele kroppen vil bli bevart sammen.
Bevaringsbetingelser :Visse forhold er nødvendige for bevaring av fossiler, inkludert rask nedgraving for å forhindre forråtnelse, riktig type sediment for å beskytte restene, og fravær av destruktive geologiske prosesser som erosjon. Disse forholdene forekommer sjelden sammen, noe som gjør det utfordrende for hele organismer å bli bevart.
Tid og geologiske prosesser :De aller fleste fossiler som dannes blir til slutt ødelagt eller endret over geologisk tid. Jordens dynamiske prosesser, som fjellbygging, vulkansk aktivitet og erosjon, kan deformere, bryte eller erodere fossilbærende bergarter, noe som ytterligere reduserer sjansene for å finne komplette fossiler.
Sjeldenhet :I noen tilfeller kan den opprinnelige populasjonen av en art ha vært liten og lokalisert, eller bare visse individer kan ha levd i miljøer som bidrar til fossilisering. Denne sjeldenheten kan gjøre det utfordrende å finne flere eksemplarer, enn si hele organismer.
Som et resultat av disse faktorene er de fleste fossiler fragmentariske, og representerer bare deler av organismer, som bein, tenner, skjell eller blader. Den sjeldne forekomsten av hele dyre- og plantefossiler gjør dem eksepsjonelt verdifulle for paleontologisk forskning og forståelse av eldgamle økosystemer.