Fossiler av hele dyr og planter er faktisk sjeldne, og det finnes flere grunner til dette:
Forråtning
Etter at en organisme dør, gjennomgår kroppen dens rask forråtning av mikroorganismer som bakterier og sopp. Denne prosessen bryter ned det organiske materialet, og lar lite sjanse for at hele organismen bevares.
Tafonomi
Tafonomi refererer til prosessene som påvirker en organisme etter at den dør og blir et fossil. Disse prosessene inkluderer rovdyraktivitet, transport av vann eller vind, og eksponering for elementer som sollys og regn. Disse faktorene kan spredde eller skade organismens rester, noe som gjør det usannsynlig at hele kroppen bevares sammen.
Bevaringsforhold
Visse forhold er nødvendige for bevaring av fossiler, inkludert rask begravelse for å forhindre forråtning, riktig type sediment for å beskytte restene, og fravær av destruktive geologiske prosesser som erosjon. Disse forholdene forekommer sjelden sammen, noe som gjør det utfordrende for hele organismer å bevares.
Tid og geologiske prosesser
Det aller meste av fossiler som dannes, blir til slutt ødelagt eller endret over geologisk tid. Jordens dynamiske prosesser, som fjelldannelse, vulkanisk aktivitet, og erosjon, kan deformere, knuse, eller erodere fossilberende stein, og videre redusere sjansene for å finne komplette fossiler.
Sjeldenhet
I enkelte tilfeller, kan den opprinnelige populasjonen av en art ha vært liten og lokalisert, eller bare visse individer kan ha levd i miljøer gunstige for fossilisering. Denne sjeldenheten kan gjøre det utfordrende å finne flere eksemplarer, og enda mindre hele organismer.
Som et resultat av disse faktorene, er de fleste fossiler fragmentariske, og representerer bare deler av organismer, som bein, tenner, skjell, eller blader. Den sjeldene forekomst av hele dyr- og plantefossiler gjør dem utrolig verdifulle for paleontologisk forskning og forståelse av gamle økosystemer.