De store og komplekse nesehulene som finnes hos noen pattedyr, som kameler, kan bidra til å spare vann ytterligere under utånding ved å øke kontaktområdet mellom luften og slimhinnene. Dette muliggjør mer effektiv fukting av den inspirerte luften og reduserer mengden vanndamp som går tapt gjennom fordampning under utånding.
I tillegg skaper den kronglete strukturen i nesehulen hos disse dyrene turbulens i luftstrømmen, noe som bidrar til å bremse utåndingsluften og fremmer ytterligere vannabsorpsjon. Denne mekanismen er spesielt viktig i tørre miljøer hvor vannbevaring er avgjørende for overlevelse.