Nesehulen er utkledd av slimhinner rike på blodkar og bihuler som fukter og oppvarmer innåndet luft, og forhindrer vanntap fra lungene.
Store, komplekse nesehuller—som hos kameler—bidrar ytterligere til å vastholde vann under utånding ved å øke kontaktarealet mellom luft og slimhinner. Dette tillater mer effektiv fuktning og reduserer vannfordamping. Den vridne strukturen skaper turbulens, som forsinkjer utåndet luft og fremmer videre vannabsorpsjon. Denne mekanismen er avgjørende for overlevelse i tørre miljøer.