Innledning
Frosker er haleløse, kaldblodede amfibier som lever delvis i vann, delvis på land. 4 tær på forben, 5 på bakben. Nært slektet salamandere/nymfer. Fascinere med stor variasjon i størrelse, farge, habitat, lyd. Mest spennende: dramatiske forandringer fra klekking → rovknyte → froskunge → voksen frosk.
Klekling (Hatchling)
- Fleste arter legger egg i vann. Egg flyter i individuelle jelkammere → klynger/snorer.
- Etter ~1 måned klekker rovknyte. Ser ut som liten svart fisk. Puster gjennom eksterne giller.
- Kan ikke svømme – bruker sugere på munn for å feste seg til planter/steiner. Ernæring fra eggens gulepp.
- Utterly forsvarløse – store flertall overlever ikke til frisvømmende stadium. Kompensasjon: tusenvis egg per hunn, lagt i felles klynger for å overvelde rovdyre.
Frisvømmende rovknyte
- Mens kleklingen holder fast, vokser hale. Når hale fullutviklet → svømmer fritt, søker mat.
- Munnen: sugere forsvinner, hornbein og tann lignende rekker dukker opp for fast mat. De fleste spiser små undervannsplanter, noen er kjøttetende, noen kannibaler.
- Stadium: stor rund hode som plutselig går over i lang smal hale. «Polliwog» (andre navn) kommer herfra: poll = hode, wiggle = vigle (Badger, «Frogs»).
Froskunge (Froglet)
- Små knopper → bakben. Hale krymper/absorberes, forben dukker opp. Eksterne giller erstattet med interene (lunger) → nå froglet. Må holde hud fuktig for å puste, men kan leve på land.
- Blir frosk når hale helt absorbert. Metamorfose fra klekking til frosk: 1 uke – flere mnd (noen arter opptil 2 år).