Det er viktig å bruke respektfull og nøyaktig terminologi når man diskuterer arktiske urfolk. Begrepet «eskimå» anses foreldet og potensielt fornærmende. Det er bedre å nevne de spesifikke gruppene, som inuit, jupik og inupiaq.
Disse kulturer deler en dyp, respektfull relasjon til reinsdyr. Tradisjonelt bruker de nesten hver del av dyret til overlevelse, klær, verktøy og kulturelle praksiser.
Mat
- Kjøtt: Reinsdykjøtt er en primær matkilde, spist ferskt, tørket eller konservert i retter som pemmikan.
- Fett: Smelt reinsdyrfett, eller tallow, brukes til matlaging, som brensel i lamper og til å fukte hud.
- Benmarg: En rik kilde til næringsstoffer, ofte spist direkte.
- Blod: Noen ganger spist råt eller blandet med annen mat.
- Mage: Slimhinnen brukes tradisjonelt til å lage beholdere.
Klær og verktøy
- Skinn: Reinsdyrskinn er essensielt for klær, støvler, votter, telter. Det brukes også til trommer, vesker og andre verktøy.
- Sener: Sterke sener brukes til syning og binding.
- Ben: Brukes til å lage verktøy, våpen som piler, og til og med nåler.
Annen bruk
- Gevir: Brukes til dekorativ kunst, verktøy, og noen ganger tradisjonell medisin.
- Klør: Brukes til å lage verktøy, knapper og smykker.
Disse praksisene er dypt rote i tradisjonell kunnskap og utgjør en integrert del av arktiske urfolks livssyn, sikrer overlevelse i et hardt miljø.