Flere teorier forklarer hvordan voksne filmer kom til å kalles «blå filmer». En forklaring sporer begrepet til tidlig kinohistorie, da filmer var stumme og noen ganger håndfarget. I 1910- og 1920-årene ble noen erotiske filmer produsert. For å unngå sensur, farget produsenter disse filmene blått av og til. Ifølge denne teorien førte fargeprosessen til navnet «blå filmer».