1. Flattkropp:
- Den mest fremtredende egenskapen til flatormer er deres flate kropp, som gir dem et båndlignende eller bladformet utseende. Denne strukturelle tilpasningen gjør dem i stand til å navigere i trange rom innenfor vertene eller underlagene, som jord eller vann.
2. Acoelomater:
- Flatorm mangler en coelom, som er et kroppshulrom omsluttet av mesoderm. I stedet har de en solid masse mesodermalt vev, kjent som parenkym, som fyller rommet mellom tarmen og kroppsveggen.
3. Bilateral symmetri:
- Flatorm viser bilateral symmetri, noe som betyr at kroppene deres kan deles inn i speilvendt venstre og høyre halvdel langs en sentral akse.
4. Fravær av segmentert kropp:
– I motsetning til noen andre ormefyla, har ikke flatorm en segmentert kropp. Kroppene deres er kontinuerlige og usegmenterte, uten klare inndelinger i distinkte segmenter.
5. Eksterne cilia:
- Mange flatormer, spesielt de som lever fritt, har flisormer på kroppsoverflaten. Disse flimmerhårene hjelper til med å bevege seg, glide og flytte matpartikler mot munnen.
6. Gastrovaskulær hulrom:
– Platyhelminthes har et unikt fordøyelsessystem preget av et gastrovaskulært hulrom, som fungerer både som et fordøyelseshule og et sirkulasjonssystem.
7. Protonefridi:
- Flatorm bruker et primitivt ekskresjonssystem kjent som protonefridi. Protonephridia er flammecellebaserte strukturer som hjelper til med å regulere vannbalansen og fjerne avfallsprodukter.
8. Kefalisering:
- Noen arter av flatorm viser cephalization, som innebærer konsentrasjon av sensoriske strukturer og nervevev i den fremre enden av kroppen, og danner et rudimentært hode.
9. Reproduksjon:
- Flatorm har et mangfold av reproduksjonsstrategier, inkludert både aseksuell og seksuell reproduksjon. Aseksuell reproduksjon skjer gjennom fragmentering eller spirende, mens seksuell reproduksjon innebærer dannelse av kjønnsceller (egg og sædceller) for befruktning.
10. Sparasittiske og frittlevende arter:
– Flatorm omfatter et bredt spekter av parasittiske og frittlevende arter. Parasittiske flaks, bendelorm og parasittiske ormer er eksempler på flatormparasitter, mens planarer og marine flatormer representerer frittlevende arter.
Disse egenskapene definerer phylum Platyhelminthes og skiller flatormer fra andre virvelløse grupper.