DDT-motstand hos mygg kan utvikles gjennom flere mekanismer:
Genetiske mutasjoner: Punktmutasjoner kan endre proteiner involvert i DDT-binding eller metabolisme; gen-duplikasjon kan øke produksjon av detoksiserende proteiner.
Økt metabolisk detoksisering: Forbedret enzymaktivitet, som glutation S-transferaser og cytochrom P450, hjelper bryte ned DDT mer effektivt.
Redusert målplass-sensitivitet: Mutasjoner i målproteiner reduserer DDT-binding, noe som gjør insektmiddet mindre effektivt.
Atferdsmessige tilpasninger: Mygg kan unngå behandlede overflater eller endre spisemønstre for å redusere eksponering.
Vedvarende DDT-bruk velger ut motstandsdyktige individer, og reduserer insektmiddets effektivitet over tid.