Nedgangen i gepardbestander startet i slutten av 1800-tallet, samfallende med oppkomsten av europeisk kolonialisme i Afrika. Her er hvorfor:
- Habitattap og fragmentering: Europeiske bosettere og deres etterfølgere konverterte ofte gepardhabitat, som eng og savanner, til jordbruk, bosetninger, og industrielle områder.
- Jakt og vildtjakt: Geparder ble historisk sett jaktet for pels og bein, og vildtjakt fortsetter å være en trussel i mange områder.
- Menneske-dyr-konflikt: Etter som menneskebestandene ekspanderte, økte konflikten med geparder om husdyr og andre ressurser, noe som førte til hevnlystne drepninger.
Det er viktig å merke seg:
- Selv om nedgangen begynte i slutten av 1800-tallet, akselererte den i 1900-tallet, med utviklingen av avansert våpen og økende etterspørsel etter gepardprodukter.
- Nedgangen har vært spesielt dramatisk de siste tiårene, med estimater som antyder at færre enn 7 100 geparder er igjen i vilt tilstand i dag.
Derfor er nedgangen i gepardtall en langsiktig trend, med den mest raske nedgangen i nyere tid.