1. Visuell kommunikasjon:
- Fargemønstre: Newts viser ofte spesifikke fargemønstre for å kommunisere med hverandre. For eksempel kan noen salamanderarter ha lyse avlsfarger i løpet av paringssesongen for å tiltrekke potensielle kamerater.
- Kroppsstillinger: Newts kan bruke kroppsstillinger for å formidle informasjon. For eksempel kan en dominerende hannsalamander innta en spesifikk holdning for å hevde sin dominans under territorielle tvister.
2. Auditiv kommunikasjon:
- Vokalisasjoner: Noen salamanderarter produserer vokaliseringer, spesielt i parringssesongen. Disse samtalene kan variere i lyd og tonehøyde og brukes til å tiltrekke seg kamerater eller forsvare territorier.
3. Kjemisk kommunikasjon:
- Duftmerking: Newts bruker kjemiske signaler kalt feromoner for å kommunisere. De slipper disse kjemikaliene ut i miljøet for å markere territorier, tiltrekke seg kamerater eller advare slektninger om potensielle farer.
- Deteksjon: Newts kan oppdage og tolke feromoner frigjort av andre individer gjennom sensoriske reseptorer.
4. Taktil kommunikasjon:
- Fysisk kontakt: Newts kan engasjere seg i fysisk kontakt som et kommunikasjonsmiddel. Dette kan inkludere å berøre eller dytte hverandre, noe som kan formidle informasjon om individets intensjoner eller sosiale status.
Det er viktig å merke seg at forskjellige salamanderarter kan ha sine egne unike måter å kommunisere på, og de spesifikke kommunikasjonsmåtene kan variere avhengig av faktorer som miljøet og atferdskonteksten.