Slik kan du få elefantiasis:
1. Myggstikk :Det overføres primært gjennom bitt av infiserte hunnmygg av *Culex*-arten. Når disse myggene biter en infisert person, får de i seg mikroskopiske filariale ormer (spesifikt *Wuchereria bancrofti* eller *Brugia malayi*) som finnes i personens blodomløp.
2. Utvikling i Mosquito :Inne i myggens kropp gjennomgår filarialormene utvikling og modnes til slutt til smittsomme larver som kalles tredjestadiumslarver.
3. Overføring til mennesker :Når den infiserte myggen biter en annen person, avsettes de smittefarlige larvene på personens hud. Larvene trenger inn i huden, vanligvis gjennom en punktering eller skrubbsår, og kommer inn i lymfesystemet.
4. Migrering og modning :Vel inne i lymfesystemet utvikler larvene seg til voksne ormer. Avhengig av arten av filarial orm, kan de ligge i lymfeknuter, lymfekar eller dypere vev som pungen hos menn eller brystene hos kvinner.
5. Lymphatisk skade :De voksne filarialormene frigjør stoffer som skader lymfesystemet. De hindrer den normale strømmen av lymfe, og får lymfevæske til å samle seg i de berørte områdene. Opphopning av væske i vevet er den primære årsaken til hevelse og fortykkelse forbundet med elefantiasis.
6. Kronisk infeksjon :Disse filariale ormene kan leve i mange år, og forårsake vedvarende lymfatisk skade og progressiv hevelse over tid. Gjentatte infeksjoner med parasittene kan ytterligere forverre tilstanden, noe som fører til alvorlig hevelse og vansiring av berørte kroppsdeler.
Det er verdt å merke seg at elefantiasis kan forebygges, og innsats for å kontrollere og eliminere den involverer strategier som massemedisinering med antifilariale medisiner, myggkontrolltiltak og hygienepraksis for å minimere eksponering for myggstikk.