Fysiske forsvar:
* Tøffe, lærrike fronds: Mange bregner har tykke, lærrike fronds som er motstandsdyktige mot skader fra beite dyr eller tøffe værforhold.
* ryggrader og hår: Noen bregner har ryggrader eller hår på frondene, som avskrekker planteetere fra å spise dem.
* Umalatbare forbindelser: Bregner kan produsere kjemikalier som får dem til å smake dårlig eller er til og med giftige for noen dyr.
Kjemiske forsvar:
* Anti-Herbivore-forbindelser: Bregner produserer en rekke sekundære metabolitter, som tanniner, flavonoider og alkaloider, som har anti-herbivore egenskaper. Disse forbindelsene kan få breggene til å smake bitter, redusere fordøyeligheten eller til og med være giftige for noen dyr.
* Anti-sungale og antibakterielle forbindelser: Bregner produserer kjemikalier som hjelper til med å beskytte dem mot sopp- og bakterieinfeksjoner.
Andre forsvar:
* Rask vekst: Bregner kan vokse raskt, noe som hjelper dem å komme seg etter skade eller beite.
* Spore spredning: Bregner frigjør sporer som er spredt av vind eller vann, noe som hjelper dem å kolonisere nye områder og unngå overbefolkning.
* Habitatvalg: Bregner lever ofte i skyggefulle, fuktige miljøer som er mindre gjestfrie for planteetere.
Spesifikke eksempler:
* Staghorn Fern: Denne bregnen har tøffe, lærrike fronds med hår, noe som gjør det vanskelig for dyr å spise.
* Bracken Fern: Denne bregnen inneholder et toksin kalt ptaquilosid, som kan være giftig for husdyr.
* fuglens reirbregner: Denne bregnen har en unik vekstvaner, med sine fronds som danner en reirlignende struktur, som hjelper til med å beskytte dens utviklende fronds mot rovdyr.
Totalt sett har bregner en rekke fysiske og kjemiske forsvar som hjelper dem å overleve i en rekke miljøer. Disse strategiene er viktige for å overleve, ettersom de ofte er sårbare for rovdyr og sykdommer.