Begravelse av kjæledyr – verdig og praktisk guide
Dødsfall i kjæledyr er tungt. Fa tenker på "beste måte" før nødvendigheten oppstår. Her er anbefalt praksis.
Utstyr
- Spade
- Dødt dyr
- Eiendom/jord (egen eller dedikert dyrkirkegård)
- Søppelposer (store, sterke)
- Håndtørkpapir
- Håndsprit (alkohol)
Prosedyre
- Innpakning – små dyr: Håndtørkpapir, dekke begge ender, sikre/fold. Forhindrer at hale/ekstremiteter faller ut.
- Innpakning – store dyr (større enn katt): Sterk søppelpose (vanlige river av vekt). Dobbelpose for sikkerhet.
- Velg gravsted: Skjult i hage/jord. UNNGÅ: vannsamlingssteder, barnas lekeflate, hyppig trafikk. Forhindrer at rester eksponeres/grøpes opp.
- Gravdybde: MINST 60 cm (2 fot). Dypere = mindre risiko for rovdyre/gravere. Tungt blomsterkrukke/stein på toppen for ekstra sikring.
- Merking (valgfritt): Stein, kryss, plate. Fordel: unngår fremtidig gravging. Ulemper: barn kan lengre sorg ved konstant påminnelse. Uten merke = lettere å "glemme" og gå videre.
Alternativer: Dyrlege kan tilby kremasjon (aske i urne eller spredning). Dyrkirkegårder finnes i store byer. Sjekk kommunale regler for gravsetting på privat grunn.