Massivveggede kai presenterer flere utfordringer for fartøyer som prøver å legge seg langsiden. Fordi de mangler elasticiteten og dempingen som finnes i moderne fendersystemer, kan disse rige strukturene gjøre legging mer farlig og vanskelig.
Sentrale ulemper
Begrenset energiopptak: Uten fleksible barrierer overføres effekten av et skip som legger an direkte til både fartøyet og kaien, noe som øker risikoen for strukturell skade.
Dårlig støtdemping: Massive vegger kan ikke dempe kontakt, så kreftene treffer skroget og forankringsanlegget mer direkte, potensielt belaster fartøyets struktur.
Begrenset manøvrerbarhet: Den rige overflaten kan begrense kapteinens evne til å posisjonere skipet nøyaktig, spesielt i trange havner eller dårlig vær.
Risiko for skrogskade: Direkte kontakt med en uavbojelig vegg kan overskride skrogets spenningsgrenser, føre til skade eller til og med lekkasjer.
Komplisert foranking: Besetningen kan streve med å sikre og justere linjer når det ikke finnes hull eller fleksible overflater å jobbe med.
Dårlig tilpasning til tidevann: Massive kai kan ikke nødvendigvis imøtekomme store vannstandsendringer, og skaper usikre leggingsforhold under tidevannsskift.
For å løse disse problemene installerer mange moderne havner elastiske fendere, gummierte eller pneumatiske puter, og spesielt designede overflater som absorberer påkjenning og skaper et tryggere, mer kontrollerte leggingsmiljø.