Her er grunnen til at tradisjonelle stiger kanskje ikke er den beste løsningen for vannkraftplanter, og hvilke fiske passeringsstrukturer som brukes i stedet:
Hvorfor tradisjonelle stiger ikke alltid er egnet:
* Vannstrøm: Vannkraftverk har ofte veldig sterk vannstrøm, noe som gjør det vanskelig for fisk å klatre opp en tradisjonell stige.
* Høyde: Dammer er ofte veldig høye, noe som gjør en stige upraktisk å konstruere og potensielt farlige for fisk.
* Kostnad: Å bygge en tradisjonell stige kan være dyrt og krever betydelig vedlikehold.
Fiske passeringsstrukturer brukt i stedet:
* Fishways: Dette er kanaler som etterligner naturlige strømforhold, og styrer fisk rundt demningen. Fishways kan utformes for å være vertikale eller horisontale, og bruke en rekke teknikker for å tiltrekke og veilede fisk, for eksempel:
* Pool-and-Weir Fishways: Dette er en serie bassenger atskilt med lave weirs, som gir hvilesteder for fisk.
* Denil Fishways: Dette er skrånende kanaler med en serie baffler som skaper en serie bassenger.
* Vertikal spor Fishways: Dette er smale vertikale kanaler med en serie spor som lar fisk svømme opp.
* Fiskeløft: Dette er mekaniske enheter som fysisk løfter fisk over demningen. Fiskeheiser kan være spesielt nyttige for stor fisk eller de som har problemer med å svømme oppstrøms.
* fiskeskjermer: Dette er barrierer plassert ved damens inntak som forhindrer at fisk trekkes inn i turbinene. Skjermene kan kombineres med fiskeveier eller fiskeheiser for å la fisk passere trygt.
Totalt sett prøver vannkraftplanter å minimere deres innvirkning på fiskebestander ved å implementere en kombinasjon av fiskepassasjestrukturer og andre avbøtningstiltak. Disse tiltakene kan være svært effektive for å la fisk migrere fritt og reprodusere, noe som sikrer økosystemets langsiktige helse.