Hundehai, som alle haier, puster ved hjelp av giller. Her er hvordan det fungerer:
- Vann går inn gjennom munn: Hundehai svømmer med munnen litt åpen, og tar inn vann.
- Vann passerer over gillene: Vannet flyter over gillene, som er plassert i fem til syv par gillespoler på hver side av kroppen.
- Oksygen tas opp: Gillene inneholder tynde tråder med stort overflateareal. Når vannet passerer over gillene, diffunderer oksygen fra vannet inn i haiens blodstrøm.
- Karbondioksid frigjøres: Samtidig diffunderer karbondioksid fra haiens blod ut i vannet.
- Vann går ut gjennom gillespolene: Vannet, nå utslugt for oksygen og rik på karbondioksid, utstøtes gjennom gillespolene.
Sentrale punkter
- Motstrømsutveksling: Flyten av vann over gillene er i motsatt retning av blodflyten inne i gillene. Dette maksimerer diffusjonen av oksygen inn i blodet og karbondioksid ut av blodet, og gjør prosessen svært effektiv.
- Kontinuerlig pusting: Hundehai trenger konstant å bevege vann over gillene sine for å overleve. De kan ikke puste luft, i motsetning til noen andre fiskearter.
I tillegg til giller
- Hundehai har også en spirakel, en liten åpning bak øynene sine. Dette tillater dem å ta inn vann når de hviler på bunnen av havbunnen.
Hundehaiens effektive pustesystem tillater dem å overleve i et mangfold av marine miljøer.