Generelt om alger
Alger refererer til en bred variant av enkelt- og flercellede organismer som strekker fra mikroskopisk fytoplankton til gigantisk marin taretang. Algebloom skyldes ofte store mengder nitrogen og fosfor i vannsystemer. Felles trekk: klorofyllpigment, lagringsmolekyler, bevegelsesstrukturer. Flere klasser eksisterer, men de mest vanlige er mest rikdommelige i økosystemet.
Euglenoider (Euglenophyta)
Finnes i parasitisk og frittlevende form. Flertalet eukaryoter er fargeløse og uten kloroplaster – atypisk for alger. De tilegner seg kloroplaster gjennom endosymbiose med grønnalger. De fleste har flageller (komplekse utvekster som beveger organismen). Lever i varierte økosystemer, fra verts blodstrøm til ferskvannsbekker.
Gyllenalger (Chrysophytes / Golden Algae)
Eksisterer som mikroskopiske organismer i ferskvann. Flertalet er fotosyntetiske. De er primær mat for zooplankton i sitt habitat. Mostly fritt-svømmende enkeltceller, men noen finnes i kolonier. Arter som Synurophyceae produserer kiseldannede dekker med pigg/skjold. Gyllenalger har god fossiluoversikt pga. kiselutskillelse som finnes i bergarter.
Grønalger (Chlorophyta)
Grønalger, delt i 7 000 arter, er mest diverse algegruppe. Inneholder to former for klorofyll som planter. Fanger lysenergi for å drive fotosyntese og sukkerproduksjon. De er akvatiske, i motsetning til de fleste planter. Absorberer nitrogen fra dyravfall og gir oksygen til vannlevende dyr. Grønalger er immobile; de forblir i koloni og flyter med vannstrømmer.
Anabaena (Cyanobakterier / Blågrønalger)
Anabaena er en gruppe filamentøse nitrogenfiksrerende cyanobakterier ofte gruppert med alger. Informeelt kalt blågrønalger, men er ikke en algeart. Mikroskopisk, uten organisert kjerne. Har rette eller buede trichomer som danner cellevegger. Blå/gulgrønne celler vokser i filamentøse klumper som ligner en perlekjede. Ofte funnet i spesialiserte kammer i ørter. Symbiosen gavner ørten som «får en brukbar kilde til organisk nitrogen» (Western New Mexico University).