Internasjonale avtaler, som International Whaling Commission (IWC) og konvensjonen om internasjonal handel med truede arter av vill fauna og flora (CITES), har bidratt til å redusere hvalfangst og beskytte hvalbestandene. Dette har gjort det mulig for hvalnumre å komme seg i mange deler av verden.
Endringer i havforhold:
Klimaendringer og andre faktorer har ført til endringer i havstrømmer, vanntemperaturer og tilgjengelighet av mat. Dette har påvirket fordelingen og overflod av hvalbytte, som igjen har påvirket hvalbevegelser og overflod i forskjellige regioner.
Forbedret hvalovervåking og forskning:
Fremskritt innen teknologi har gjort det lettere å spore hvalbevegelser og befolkninger. Dette har hjulpet forskere til å bedre forstå hvalatferd, migrasjonsmønstre og befolkningsdynamikk, og å identifisere områder av betydning for hvalbeskyttelse.
Voksende offentlighetsbevissthet:
Det er en økende bevissthet om viktigheten av hvalbevaring og truslene disse dyrene står overfor. Dette har ført til en økning i offentlig støtte til hvalbevaringsinnsats, noe som har bidratt til å drive økt finansiering og forskning.