Økte bevaringsinsats:
Internasjonale avtaler, som Internasjonal Hvalfangstkommisjon (IWC) og Konvensjonen om internasjonal handel med truede arter (CITES), har bidratt til å redusere hvalfangst og beskytte hvalbestander. Dette har tillatt at hvalbestander har gjenopprettet seg i mange deler av verden.
Endringer i havforhold:
Klimaendringer og andre faktorer har ført til endringer i havstrømmer, vann temperaturer og mat tilgjengelighet. Dette har påvirket fordelingen og mengden av hvalens byttedyr, som i sin tur har påvirket hvalers bevegelser og mengde i ulike regioner.
Forbedret hvalovervåkning og forskning:
Fremskritt i teknologi har gjort det enklere å spore hvalbevegelser og bestander. Dette har hjulpet vitenskapsmenn med å bedre forstå hvalatferd, vandringsmønstre og bestandsdynamikk, og identifisere viktig områder for hvalbevaring.
Økende offentlig bevissthet:
Det er en voksende bevissthet om viktigheten av hvalbevaring og truslene disse dyrene står overfor. Dette har ført til økt offentlig støtte for hvalbevaringsinsats, som har hjulpet med å drive økt finansiering og forskning.