Hvorfor dør stillehavslaksen etter gyting, men atlanteren ikke og kommer tilbake årlig?

Svaret på dette spørsmålet er knyttet til de artsspesifikke livssyklusene til stillehavs- og atlantisk laks. Stillehavslaks (Oncorhynchus spp.) viser semelparitet, noe som betyr at de dør etter reprodusering, mens atlantisk laks (Salmo salar) er iteroparous, noe som betyr at de kan reprodusere seg flere ganger i løpet av levetiden.

1. Stillehavslaks (Oncorhynchus spp.)

Stillehavslaks lever i Stillehavet og inkluderer flere arter, som Chinook, Sockeye, Coho, Pink og Chum laks. Disse artene viser et unikt livssyklusmønster preget av semelparitet. Etter klekking i ferskvannselver eller bekker, tilbringer ung stillehavslaks en periode i fødselsvannet, spiser og vokser før de vandrer til havet. Når de først er i havet, gjennomgår de omfattende fôring og vekst, og modnes til voksne. Når tiden er inne for å reprodusere seg, tar voksne stillehavslaks seg på en vanskelig reise tilbake til sine ferskvannsbekker og elver. Denne vandringen omtales ofte som «lakserøen». Under oppstrømstrekket møter laksen ulike utfordringer, som fossefall, stryk og rovdyr.

Når de når fødevannet, deltar stillehavslaks i gyteprosessen. Hann- og hunnlaks lager reir, kalt redder, i grusleiene til elver eller bekker. Hunnene legger egg inn i de røde, og hannene befrukter dem. De befruktede eggene utvikler seg i rødene, beskyttet av grussubstratet, til de klekkes til aleviner. Den voksne laksen, etter å ha fullført sin reproduksjonsreise, forverres raskt og dør til slutt etter gyting.

2. Atlantisk laks (Salmo salar)

Atlantisk laks, på den annen side, viser iteroparitet. Etter klekking i ferskvannselver eller bekker, tilbringer ung atlantisk laks flere år i sine naturlige farvann, vokser og modnes. Når de når en viss størrelse og modenhetsnivå, migrerer de til havet, hvor de gjennomgår fôring og vekst. I motsetning til stillehavslaks, kan atlantisk laks tåle flere migrasjoner mellom ferskvanns- og saltvannsmiljøer, og returnere til sine naturlige elver eller bekker for å gyte flere ganger gjennom livet.

I løpet av gytesesongen foretar voksen atlantisk laks lignende oppstrøms vandringer for å nå sine naturlige farvann. De etablerer rødder og deltar i gyteprosessen, med hunner som legger egg og hanner befrukter dem. De befruktede eggene utvikler seg i rødene, og den voksne laksen vender tilbake til havet, hvor de fortsetter å mate og vokse.

Avslutningsvis ligger forskjellen mellom stillehavs- og atlantisk laks i deres reproduksjonsstrategier. Stillehavslaks viser semelparitet, noe som betyr at de dør etter reproduksjon, mens atlantisk laks viser iteroparitet, noe som gjør dem i stand til å reprodusere flere ganger i løpet av levetiden. Denne grunnleggende forskjellen former deres respektive livssykluser og migrasjonsatferd.