Noen nevensøyler er anadrome, vandrer fra havet inn i ferskvannsriver og innsjøer for å gyte. Miljøsignal som vann temperatur og dagslengde utløser reisen. Under oppstrømsvandring svømmer, kriver og klatrer nevensøyler ved hjelp av kraftige sugskiver for å feste seg til steiner og navigere forbi hindringer som foss og demninger.
Havnevensøylen er for eksempel parasitær som voksen, festet seg til fisk og spiser deres blod. Etter gyting dør voksne, mens de unge – kalt ammocoeter – forblir i ferskvann til de modner.
Ikke alle nevensøyler vandrer; noen lever helt i ferskvann, mens andre forblir marine.