1. Predasjon og matinnsamling:
* aktiv jakt: Før kjever var tidlige fisker filtermatere, og stolte på strømmer for å gi dem mat. Kjevene tillot aktiv predasjon, fangst og konsumert et bredere utvalg av byttedyr. Dette førte til utvikling av forskjellige fôringsstrategier som å bite, rive og sugemating.
* Forbedret fordøyelse: Kjevene tillot fisk å forstå og manipulere mat, og bryte den ned i mindre biter for enklere fordøyelse. Dette forbedret effektiviteten, slik at fisk kan utnytte et bredere spekter av matkilder.
2. Konkurranse og tilpasning:
* økologisk nisjediversifisering: Utviklingen av kjever ansporet konkurranse om mat. Dette konkurransepresset drev utviklingen av forskjellige kjeveformer, tenner og fôringsstrategier, noe som resulterte i det enorme utvalget av fiskearter vi ser i dag, hver tilpasset en spesifikk økologisk nisje.
* overlevelsesfordeler: Jaws ga fisk en tydelig overlevelsesfordel, slik at de kunne forsvare seg mot rovdyr og konkurrere mer effektivt om ressurser.
3. Evolusjonær betydning:
* Rise av virveldyr: Kjevene, sammen med sammenkoblede finner, var viktige innovasjoner som banet vei for utviklingen av alle virveldyr, inkludert amfibier, krypdyr, fugler og pattedyr. Disse strukturene muliggjorde mer effektiv bevegelse og fôring, noe som førte til diversifisering og suksess med virveldyrliv.
Oppsummert var utviklingen av kjever i fisker et sentralt øyeblikk i livets historie. Det ga grunnlaget for:
* aktiv jakt og et bredere spekter av fôringsalternativer.
* økologisk diversifisering og spesialisering.
* utviklingen av alle virveldyr.
Uten kjever ville det utrolige mangfoldet av fiskearter vi ser i dag være umulig, og den evolusjonære banen for livet på jorden ville vært betydelig annerledes.