1. Oppdriftskontroll:
* svømmeblære: De fleste benete fisk har en svømmeblære, en gassfylt sekk som hjelper til med å kontrollere oppdrift. Ved å justere mengden gass i blæren, kan fisk stige eller synke i vannsøylen.
* Fettforekomster: Noen fisker, som haier, har store mengder fett i kroppene, noe som er mindre tett enn vann, og gir oppdrift.
2. Finbevegelser:
* Dorsal Fin: Ryggfinnen, som ligger på baksiden, fungerer som en stabilisator, og forhindrer at fisken ruller over.
* Anal Fin: Analfinnen, som ligger på undersiden, hjelper til med å kontrollere tonehøyde og gir fremover.
* Pectoral Finns: Pektorfinnene, som ligger i nærheten av hodet, oppfører seg som vinger, noe som gir mulighet for manøvrerbarhet og kontroll av dybden.
* bekkenfinner: Bekkenfinnene, som ligger på undersiden av magen, hjelper til med balanse og stabilitet.
* caudal fin (halefinne): Den caudale finnen er den primære kilden til fremdrift for de fleste fisk. Det gir fremover og kan også brukes til å styre og endre dybde.
3. Kroppsform og form:
* strømlinjeformet kropp: De fleste fisk har en strømlinjeformet kroppsform som reduserer drag og gir mulighet for effektiv svømming.
* Flatet kropp: Noen fisker, som flunder, har flatede kropper som lar dem ligge på havbunnen.
* Fins plassert for stabilitet: Posisjonen og størrelsen på finnene bidrar til generell stabilitet og balanse i vannet.
4. Spesifikke tilpasninger:
* lateralt linjesystem: Dette sensoriske systemet oppdager trykkbølger i vannet, og hjelper fisken med å føle endringer i omgivelsene og opprettholde balansen.
* øyeposisjon: Noen fisker, som arter med bunnboende, har øyne plassert på toppen av hodet, slik at de kan se ovenfor mens de opprettholder en horisontal stilling.
Eksempel:
En gullfisk bruker svømmeblæren for å justere oppdrift, rygg og analfinner for å stabilisere kroppen og dens brystfinner for å kontrollere dybden. Den kan deretter bruke halefinnen til å drive seg fremover eller endre retning.
Det er viktig å merke seg at de spesifikke strategiene som brukes for å opprettholde vertikal stilling varierer avhengig av arten av fisk og dens miljø.