Innledning
Giraffer er de høyeste landdyr og slektet med hjort og storfe. De fleste vet at kamuflelefargert hud skjuler dem fra rovdyre og at lang hals gir tilgang til høyt hengende mat. Men giraffen har tilpasset seg på flere måter for å overleve på savannen.
Høyde
Mest åpenbare tilpasning: lang hals og like lange bein gir denne herbivoren tilgang til blader for høyt for andre dyr. Men høyden hjelper også med å oppdage og unngå rovdyre, og de lange beinene med harde kløver kan levere spark kraftig nok til å drepe en løve.
Munn og tunge
Giraffers grepbare tunger, tilpasset for å enkelt gripe blader og rive dem av grener, er over 45 cm lange. Dette gir tilgang til enda høyere løvverk, og taket i munn er furua for å hjelpe tunge med å revere blader fra de høyeste trærne.
Øyne
Svært godt syn takket være store øyne som ser rovdyre på lange avstander. De sover med åpne øyne, hviler bare få minutter ad gangen – totalt ca. 30 minutter døgnet. I tillegg: lange øyelokk hjelper dem å sansere og unngå grener/torner ved grøting. Øyelokk holder også myrer og andre insekter ute av øynene.
Sirkulasjonssystem
Store hjerter pumper blod helt opp langs de utvidede halsene og inn i hjernen. Når giraffer bøyer hodet mot bakken, fungerer ventiler i halsvenene effektivt for å hindre blod fra å skyte til hjernen. Et kapillærnettverk i hjernen fungerer som støtdemper for å hindre besvimelse.
Atferd
Utover fysiske tilpasninger har giraffer utviklat atferd for overlevelse. De vandler mye og kan skille seg fra flokken når som helst, men reiser ofte i grupper eller grøter nær andre herbivorer. Flokken gir sikkerhet i tall – mange kan holde utsikt etter rovdyre som beveger seg inn i området.