Svartryggsjakalen har en kroppsstørrelse som er noe større enn revens og kjennetegnes ved sin svarttippede hvittippede hale som gir arten dens navn, og av en mørk ryggsal eller stripe som kontrasterer mot gulbrune flanker og blek underside. Den er mer sosial enn den nært beslektede sidestripete sjakalen (C. adustus), og danner ofte store flokker på opptil 40 individer, selv om de vanligvis lever i par eller små familiegrupper.
Kostholdet til svartryggsjakalen er variert, og består hovedsakelig av smågnagere og lagomorfer, insekter, amfibier, krypdyr og fugler. Arten vil livnære seg på ethvert dyr av passende størrelse, inkludert fisk og åssler; de vil også noen ganger livnære seg på frukt, og besøke dyrkede områder for å spise grønnsaker, egg og kasserte matrester. De jakter først og fremst om natten og i skumringen.
Svartryggsjakalen har få rovdyr, da deres skarpe hørselssans, syn og lukt, samt deres tendens til å leve i store flokker, vanligvis holder dem utenfor fare. Imidlertid blir de av og til jaget av hyener, leoparder og løver.
Svartryggsjakaler har en sosial struktur som kan sammenlignes med ulvens, og de bruker forseggjort sosial atferd for å kommunisere med hverandre. Kommunikasjon skjer gjennom vokaliseringer, duftmarkering og kroppsstillinger.