Endangered Species Act: Kikranen ble oppført under USAs truede artslov i 1967, og ga juridisk beskyttelses- og bevaringstiltak.
fanget avl og gjeninnføring: Det ble opprettet fangprogrammer for fangenskap for å øke den kikende kranpopulasjonen. Fasiliteter som International Crane Foundation og Audubon Center for Birds of Prey jobbet for å avle og bakre kikraner i kontrollerte miljøer. Cranes fangede-oppbevarte kraner ble senere introdusert i naturen for å styrke antallet og genetiske mangfoldet.
Habitatbeskyttelse og restaurering: Det var avgjørende å beskytte og gjenopprette kikens habitat. Innsatsen fokuserte på å bevare våtmarker og andre viktige stoppsteder langs trekkveiene. Dette innebar samarbeid med grunneiere, offentlige etater og bevaringsorganisasjoner for å forvalte vannressurser, kontrollere invasive arter og gi passende hekke- og fôringsområder.
Kranmigrasjon: For å oppmuntre til migrasjon og lære yngre kik -kraner sin trekkvei, brukte naturvernere "ultralette fly" som surrogatforeldre. Anført av kostymerte mennesker som simulerer voksne kraner, fulgte unge kikraner disse ultralette flyene på deres første migrasjon.
Captive Flock :For å beskytte hele befolkningen mot en enkelt katastrofal hendelse, ble det opprettet en ikke-trekkende flokk ved White Lake Wetlands Conservation Area i Louisiana. Denne fangstflokken sikrer at noen kikraner forblir i et beskyttet miljø selv om det er en forstyrrelse av trekkpopulasjonen.
Overvåking og forskning: Pågående forskning og overvåking bidro til å forstå kikens befolkningsdynamikk, atferd og bruk av habitat. Denne informasjonen styrte bevaringsstrategier og adaptive styringsmetoder.
Offentlig bevissthet og utdanning: Det var avgjørende å øke offentligheten om situasjonen med kikraner og oppmuntre til bevaringsinnsats. Utdanningsprogrammer målrettet både lokalsamfunn og den bredere offentligheten for å fremme ansvarlige handlinger som vil være til fordel for kranens overlevelse.
Denne samordnede bevaringsinnsatsen har gitt positive resultater. Den kikende kranpopulasjonen har vist en jevn økning, og når over 800 individer fra 2022. Arten er imidlertid fortsatt sårbar og krever fortsatt overvåknings- og bevaringstiltak for å sikre dens langsiktige overlevelse.