Fjellrever (Vulpes lagopus) har utviklet bemerkelsesverdige tilpasninger for å overleve de extreme forholdene i Arktis.
- Tyk pels: Tett, flerlags pels fanger luft og isolerer mot kulden. Lange vårthår avviser snø og vann.
- Fargelegging: Deres hvite vinterpels gir kamouflasje i snøddekkede landskap, hjelper dem å unngå rovdyere og snike seg opp på bytte.
- Korte ører og snute: Redusert overflateareal på ører og snute minimerer varmetap.
- Vinter-tær: Pels-putede tærballer fungerer som snøskor, fordeler vekt og isolerer mot is og snø.
- Fettlagring: De bygger opp kroppsfett om sommeren, som tjener som energireserve og ekstra isolasjon om vinteren.
- Hi-gjerdet atferd: De skaper hi i snøfok eller ganger for beskytelse under snøstormer og ekstrem kulde.
- Rovdyratferd: Skarp hørsel, syn og smidighet gjør dem til effektive jegere av gnagere, fugler, fisk og selunger.
- Luktmerking: De bruker urin for å merke territorier og kommunisere med andre rever.
- Sosial binding: Å leve i små familiegrupper under parringsesjonen forbedrer sikkerhet, jaktsuksess, og oppdratt av unger.
Disse tilpasningene tillater fjellreven å utholde ett av de mest krevende miljøene på jorden.