Her er grunnen til at noen dyr * kan * stirre på byttet sitt:
* vurdering av situasjonen: Stiring lar et rovdyr samle informasjon om byttedyrets størrelse, bevegelser og potensielle rømningsveier. Dette hjelper dem med å bestemme om det er verdt å forfølge.
* skremming: En direkte stirring kan være en form for skremming, noe som gjør byttet nervøst og potensielt får dem til å fryse eller løpe.
* Hypnose: Noen rovdyr, som slanger, kan stirre intenst på byttet sitt for å indusere en transe-lignende tilstand. Dette er imidlertid kontroversielt og ikke helt forstått.
* Fokus på målet: Stiring hjelper rovdyret med å opprettholde fokus på byttet og forberede seg på angrepet.
Stiring er imidlertid ikke alltid en del av jakt:
* Ambush Predators: Mange bakholds rovdyr, som krokodiller, er avhengige av kamuflasje og plutselige angrep. De trenger ikke å stirre på byttet sitt.
* Sosiale jegere: Pakker med ulver eller løver kan bruke koordinerte strategier som ikke krever stirring.
* Distraksjonstaktikker: Noen rovdyr, som rovfugler, kan bruke distraksjonsteknikker, som å slippe gjenstander eller lage høye lyder, for å trekke byttedyrets oppmerksomhet bort fra gjemmestedet.
Til syvende og sist er jaktstrategiene til dyr sammensatte og varierte. Å stirre kan spille en rolle i noen tilfeller, men det er ikke en universell oppførsel.