Selv om vi har tamt mange dyr som hunder, katter og til og med illere, er ville rever ikke tamt.
Her er hvorfor:
- Taming er en lang, flergenerasjonsprosess: Det tar hundrevis, til og med tusenvis av år med selektiv avl for å produsere et nytt dyr med ønskede egenskaper som tamhet, tålmodighet med mennesker og tilpasningsevne til å leve i menneskelige miljøer.
- Rever er ikke naturlig tame: I motsetning til ulver (forfedrene til hunder), er rever naturlig sky og forsiktige overfor mennesker. De er svært intelligente og kan være vanskelige å trene.
- Den berømte «sølvreven»-eksperimentet: Det mest kjente eksemplet på forsøk på å tame rever ble utført av den sovjetske vitenskapsmann Dmitri Belyaev. Han avlet selektivt rever for tamhet over flere generasjoner, og han klarte å produsere rever som var langt mer tame og mindre redde for mennesker. Likevel var dette eksperimentet ikke en fullverdig taming. Revene beholdt mange ville instinkter, og de var ikke like lett å trene som hunder.
- Etiske hensyn: Taming kan ha betydelige konsekvenser for dyrene involvert. Det kan føre til helseproblemer og atferdsproblemer, spesielt hvis dyrene avles for ekstreme egenskaper. Mange er bekymret for de etiske implikasjonene av å tame ville dyr, spesielt de som kan være vanskelige å pleie eller kan lide som følge av prosessen.
Selv om det finnes mange fascinerende eksempler på rever som tilpasser seg menneskelige miljøer, som byrever i London, er dette ikke tilfeller av taming. De er bare dyr som tilpasser seg en ny nisje.
Konklusjonen er at selv om konseptet om en tamet rev kan være intrigant, er det ikke en realitet ennå. Utfordringene er betydelige, og de etiske overveielser forblir komplekse.