1. Kroppsstørrelse og -form: Knølhval har en strømlinjeformet kropp som reduserer luftmotstanden mens de svømmer. Deres store størrelse, vanligvis fra 12 til 16 meter (39 til 52 fot) i lengde, gir oppdrift og gjør dem i stand til å reise lange avstander.
2. Flippers: Deres lange og kraftige brystflipper, som kan være opptil en tredjedel av kroppslengden, hjelper til med å manøvrere, snu og opprettholde balansen. Disse svømmeføtter gir større smidighet sammenlignet med andre hvalarter.
3. Flukes: Knølhval har brede og dypt hakkede haleflis. Under dypdykk kan de bruke disse flaksene til å generere kraftige fremdrift.
4. Spekk: Et tykt lag med spekk isolerer knølhval og hjelper dem å opprettholde kroppstemperaturen i det kalde havvannet de bor i.
5. Baleen-plater: Knølhvaler er filtermatere og har spesialiserte bardeplater i munnen. Disse platene lar dem filtrere bittesmå plankton og småfisk fra vannet. De lange, frynsede balleplatene henger fra overkjeven og fungerer som gigantiske sikter.
6. Halsspor: Knølhval har tydelige halsspor som går fra underkjeven til magen. Disse sporene åpner for utvidelse av halsen, noe som gjør at de kan oppsluke store mengder vann som inneholder byttedyr og deretter drive ut vannet mens de siler ut matpartiklene.
7. Vokalisasjoner: Knølhvaler er kjent for sine komplekse og melodiske sanger, som hovedsakelig produseres av hanner i hekkesesongen. Disse sangene brukes til kommunikasjon og kan fungere for å tiltrekke seg kamerater og etablere territorier.
8. Dykketilpasninger: Knølhval kan dykke til store dybder, og nå opptil 100 meter (328 fot) eller mer. Deres kardiovaskulære og respiratoriske systemer er godt tilpasset dypdykk, slik at de kan spare oksygen effektivt og tåle trykkendringene under vann.
9. Flipper-slag og halebrudd: Knølhval engasjerer seg i ulike overflateatferder, inkludert flipper slapping, halebrudd og lobtailing. Denne atferden kan tjene flere formål, for eksempel kommunikasjon, tiltrekke byttedyr eller til og med fjerne parasitter.
10. Migrering: Knølhvaler foretar omfattende migrasjoner mellom fødeplassene i polare farvann og yngle- og kalvingsplassene i varmere tropiske områder. Denne evnen til å navigere over store havavstander er lettet av deres skarpe sanser og indre kompass.
Disse tilpasningene gjør det kollektivt mulig for knølhval å overleve og trives i sine havhabitater, noe som gjør dem godt egnet til deres migrerende livsstil og filtermatingsadferd.