Dyr i veldig kalde områder, som Arktis og Antarktis, har utviklet flere tilpasninger som hjelper dem å overleve i ekstrem kulde. Disse tilpasningene inkluderer:
1) avrundede kropper :Avrundede kropper er med på å minimere overflatearealet til kroppen som er utsatt for den kalde luften. Dette reduserer mengden varme som er tapt av dyret.
2) korte lemmer :Korte lemmer er med på å redusere mengden overflateareal som er utsatt for den kalde luften. De hjelper også til å holde kroppen nær bakken, der luften er varmere.
3) Små ører :Små ører er med på å redusere mengden overflateareal som er utsatt for den kalde luften. De hjelper også til å holde kroppen varm ved å forhindre at varmen rømmer fra ørene.
I tillegg til disse fysiske tilpasningene, har dyr i kalde klima ofte atferdstilpasninger som hjelper dem å overleve. Disse inkluderer:
1) graving :Mange dyr graver under jorden for å unnslippe kulden. Dette gir dem et varmt, skjermet sted å bo.
2) dvale :Noen dyr dvaler om vinteren. Dette betyr at de kommer inn i en tilstand av dyp søvn, der stoffskiftet bremser og de sparer energi.
3) Migrering :Noen dyr vandrer til varmere klima om vinteren. Dette gjør at de kan unngå det tøffe kalde været helt.
Disse fysiske og atferdsmessige tilpasningene hjelper dyr i veldig kalde områder for å overleve de ekstreme forholdene og trives.