– Den primære årsaken til nedgangen i bestander av løvehalemakak er tap av habitat og fragmentering. Deres opprinnelige skoghabitater blir raskt ryddet for jordbruk, hogst og andre utviklingsprosjekter. Som et resultat mister makakene sine matkilder, husly og yngleplasser.
Jakt og krypskyting:
– Løvehalemakaker står overfor alvorlige trusler fra jakt og krypskyting. De blir jaktet på kjøtt, pels og kroppsdeler, som brukes i tradisjonell medisin. Snarer og feller brukes ofte til å fange disse dyrene, noe som fører til skader og død.
Ulovlig kjæledyrhandel:
– Til tross for at de er beskyttet av loven, blir løvehalemakaker ulovlig fanget og solgt som eksotiske kjæledyr. Denne handelen utgjør en betydelig trussel mot ville populasjoner, ettersom fangst av individer kan forstyrre sosiale strukturer og reproduksjonssykluser.
Smitteoverføring:
- Løvehalemakaker er mottakelige for ulike sykdommer, inkludert meslinger, tuberkulose og ape-aids. Disse sykdommene kan overføres fra mennesker eller husdyr, som storfe, og kan spre seg raskt gjennom makakpopulasjoner, og forårsake betydelig dødelighet.
Begrenset rekkevidde og populasjonsstørrelse:
- Løvehalemakaker er endemiske i en liten region i de vestlige Ghats i India, noe som begrenser deres geografiske rekkevidde. Arten er svært lokalisert og har ikke en bred utbredelse, noe som gjør dem sårbare for eventuelle forstyrrelser i habitatet. Dessuten er bestandsstørrelsene deres relativt små sammenlignet med andre makak-arter, noe som gjør dem mer utsatt for tilbakegang og utryddelse.
Menneske-vilt-konflikt:
- Når menneskelige bosetninger utvider seg og inngriper i makakhabitater, oppstår det konflikter mellom mennesker og disse dyrene. Løvehalemakaker kan raidere avlinger eller skade eiendom, noe som kan føre til gjengjeldelse og forfølgelse fra lokalsamfunn.
Å håndtere disse truslene krever omfattende bevaringsarbeid, inkludert forbedring av habitatbeskyttelse, bekjempelse av krypskyting og ulovlig handel, bevisstgjøring, engasjerende lokalsamfunn og gjennomføring av vitenskapelig forskning for å bedre forstå arten og utvikle effektive bevaringsstrategier.