1. Bipedalisme: Mennesker har utviklet en bipedal holdning, noe som betyr at de går på to ben i stedet for fire. Denne stående holdningen frigjør hendene for andre oppgaver og gir mulighet for større mobilitet og effektivitet når du beveger lange avstander.
2. ryggradskurvatur: Den menneskelige ryggraden har en særegen S-formet krumning som hjelper til med å fordele vekt jevnt og absorbere sjokk når du går. Denne krumningen er et resultat av tilpasninger som lar oss stå oppreist og opprettholde balansen.
3. bekkenform: Det menneskelige bekkenet er bredt og skålformet, og gir en stabil støttebase for ryggraden og indre organer. Denne formen er forskjellig fra det smale bekkenet til de fleste andre primater, som er bedre egnet for å klatre trær.
4. benstruktur: Menneskelige ben er lengre og mer robuste sammenlignet med armene, noe som gir effektiv bipedal gange. Kneleddet er også spesialisert for å håndtere kreftene som er involvert i oppreist bevegelse.
5. fotstruktur: Menneskelige føtter har en spesialisert bue som hjelper til med å absorbere sjokk og fordele vekt når du går. Store tå er også på linje med de andre tærne, og gir stabilitet og balanse.
6. Hjerneutvikling: Den menneskelige hjernen har utviklet avanserte kognitive funksjoner som gjør oss i stand til å planlegge, koordinere og kontrollere komplekse bevegelser, inkludert å gå oppreist.
Mens andre primater noen ganger kan gå på to meter, bruker de vanligvis denne holdningen i korte avstander eller spesifikke aktiviteter som å bære gjenstander. Mennesker har utviklet en serie anatomiske, fysiologiske og nevrologiske tilpasninger som gjør Bipedalismen til en vanlig og effektiv bevegelsesmodus.