Bevis for delt aner:
* Fossil bevis: En rik fossiljournal dokumenterer utviklingen av primater, inkludert oppdagelsen av overgangsarter som * australopithecus aflenensis * (Lucy) som viser både ape og menneskelignende funksjoner. Disse fossilene viser en klar avstamning som fører fra tidlige primater til moderne mennesker.
* DNA -analyse: Å sammenligne DNA -sekvenser mellom mennesker og andre primater viser et utrolig nært genetisk forhold. DNAet vårt er omtrent 98,7% identisk med sjimpanser, våre nærmeste levende slektninger. Forskjellene i vårt DNA er først og fremst i regulatoriske gener, som kontrollerer hvordan og når andre gener er uttrykt, noe som fører til de dramatiske fysiske og atferdsmessige forskjellene mellom mennesker og aper.
* Anatomiske likheter: Mennesker og aper deler mange anatomiske trekk, for eksempel tilstedeværelsen av fem fingre og tær, et fleksibelt skulderledd og en relativt stor hjerne sammenlignet med andre pattedyr.
* Utviklingsmessige likheter: Den embryonale utviklingen av mennesker og aper er bemerkelsesverdig lik, og antyder videre et nært evolusjonært forhold.
Hvorfor primater fremdeles eksisterer:
* Ulike evolusjonsstier: Etter divergensen fra vår felles stamfar, fortsatte både den menneskelige avstamningen og ape -avstamningen å utvikle seg uavhengig. Dette resulterte i diversifisering av aper til forskjellige arter, hver tilpasset spesifikke miljøer og økologiske nisjer.
* Adaptiv stråling: Primater har gjennomgått adaptiv stråling, noe som betyr at de har utviklet seg til et bredt spekter av arter med forskjellige fysiske egenskaper og atferd. Dette mangfoldet lar dem utnytte en rekke ressurser og naturtyper, og bidra til deres fortsatte overlevelse.
* økologiske nisjer: Ulike arter av aper opptar forskjellige økologiske nisjer, reduserer konkurranse og fremmer sameksistens. For eksempel er gorillaer først og fremst planteetere som finnes i skogkledde områder, mens sjimpanser er altetende med et mer variert kosthold og rekkevidde.
* Selektivt trykk: Som alle arter er aper utsatt for naturlig seleksjon, som favoriserer egenskaper som forbedrer deres overlevelse og reproduksjon. Dette pågående seleksjonstrykket hjelper til med å opprettholde mangfoldet og tilpasningsevnen til APE -arter.
Sammendrag:
Bevisene støtter overveldende ideen om at mennesker og aper deler en felles stamfar. Den fortsatte eksistensen av aper skyldes deres vellykkede tilpasning til forskjellige økologiske nisjer, deres forskjellige evolusjonære veier og den pågående prosessen med naturlig seleksjon.