Den sumatraske tigeren bruker en kombinasjon av fysiske tilpasninger og atferd for å forsvarre seg:
Camouflage: Oransje pels med mørke striper blander seg inn i tett regnskogsvegetasjon.
Styrke og størrelse: En kraftig, muskuløs bygging kan innskrekke trusler.
Skarpe tenner og klover: Brukes til å påføre alvorlige skader på angripere.
Smidighet: Rask bevegelse gjennom vegetasjon hjelper med å unngå fare.
Territorial markering: Urin, kløyssmerker og vokaliseringer advarsler inntrengere.
Unngåelse: Tigerer unngår generelt konfrontasjon, men forsvarer seg feros hvis hjulpet.
Vokaliseringer og visninger: Brøl, knurr, blottede tenner, og buet rygg skremmer motstandere.
Overraskelsesangrep: Angrep fra skjul er en vanlig jakt- og forsvarstaktikk.
Gruppeforsvar: Hunner kan samarbeide for å beskytte unger.