Virginia vaktel har vokst i popularitet hos kjøkkenmestere og folk som søker et kjæledyr. Dette interessen har ført til en økning i kommersiell avl, som igjen øker sykdomsforekomsten hos virginia vaktel. Fuglesykdommer påvirker både ville og kommersielt oppdrettede fugler, men studier av fugler i fangenskap hjelper forskere med å lære om sykdommene. Flertallet av sykdommer hos virginia vaktel angår fordøyelses- og luftveissystemet. Det finnes tre nevrologiske sykdommer som, selv om de er uvanlige, kan påvirke dødeligheten og helsen hos virginia vaktel.
Østlig hesteencefalitt
Navngitt etter sin høye forekomst hos hester, er østlig hesteencefalitt (EEE) kjennetegnet av høy feber hos det rammede dyret, et symptom som er vanskelig å oppdage hos små fugler som virginia vaktel. Sykdommen overføres gjennom mygg, men rammet vaktel kan raskt spre sykdommen gjennom kannibalisme, en vanlig praksis hos unge vaktel å hakke andre fugler. Dødeligheten for rammede fugler er veldig høy, men selv om fuglene overlever, vil de lide permanente hjerneskader. Den beste måten å forhindre rask spredning av EEE og andre sykdommer hos kommersielt oppdrettede virginia vaktel er å sjekke for syke fugler hver dag og fjerne dem umiddelbart fra resten av flokken.
Fugleinfluensa
H5N1-viruset er en form for influensavirus som vanligvis kalles «fugleinfluensa». Dødeligheten for rammede fugler er over 75 prosent. Symptomer varierer, og fuglene kan dø uten å vise noe symptom i det hele tatt, men typisk presenteres sykdommen med ekstrem letargi og symptom på nevrologisk dysfunksjon sammen med redusert appetitt og vanninntak.
Baylisaskariase
Baylisaskariase er en tarm sykdom som stammer fra en parasitt. Vanlig hos vaskebjørn og hunder, er baylisaskariase også utbredt hos mange fuglearter inkludert virginia vaktel. Sykdommen viser alvorlig nevrologisk dysfunksjon inkludert sirkelbevegelser, svakhet, hodetremor, skruet hals og ukoordinerte bevegelser.