Det finnes flere ulike typer øyesykdommer som kan ramme fugler. Noen er ganske alvorlige og kan til og med være dødelige. Noen sjeldne, men alvorlige, fugleøyesykdommer kan smitte til mennesker.
Typer
Lik alle vesener som kan se, er fugler mottakslege for en rekke tilstander som kan påvirke øyenes helse. To av de alvorligste fuglesmitteøyesykdommene er mykoplasmal konjunktivitt og psittakose (sih-tuh-KAW-suhs). Vitenskapsfolk har funnet eksempler på mykoplasmal konjunktivitt hos mange typer fugler, men siden 1994 har sykdommen spredt seg raskt blandt grønnfinker, noe som ga den kallenavnet «grønnfinkes øyesykdom». Psittakose er såkalt fordi det er en vanlig tilstand blant tamfugl som papegøyer (fra psittakin-familien) og kalkun. Noen kaller psittakose for «papegøye feber».
Symptomer
Symptomene på begge typene øyesykdommer starter mye som øyeinfeksjoner hos mennesker. Grønnfinkes øyesykdom starter som en infeksjon forårsaket av bakterien Mycoplasma gallisepticum. Øynene til ramte fugler kan vise rødhet, hevelse og utflod. I noen tilfeller kan øynene heve helt til. Psittakose, forårsaket av bakterien Chlamydophila psittaci, påvirker både fordøyelsessystemet og øynene. Ut over øyeutflod kan symptomer inkludere dårlig appetitt og diaré.
Betydning
Begge disse tilstandene kan være dødelige for fugler. Offer for grønnfinkes øyesykdom kan bli blinde, noe som gjør dem sårbare for rovdyr og ute stand til å føre seg selv. Slik fugler dør vanligvis raskt etter at de har mistet synet. Den raske spredningen av sykdommen truer balansen i fuglebestander på noen områder. Psittakose kan også føre til blindhet eller død.
Fare for mennesker
Mykoplasmal konjunktivitt utgjør liten trussel mot mennesker. Psittakose kan derimot smitte ganske lett til mennesker, vanligvis gjennom kontakt med smittede fugler eller deres avføring. Personer som har hyppig kontakt med tamfugl, som dyrehandel- eller veterinaransatte eller fugle-eiere, er mest mottakslege. Hos mennesker viser sykdommen symptomer som ligner på influensa. Hvis den ikke behandles, kan den imidlertid være dødelig. Siden 1996 har omtrent 50 amerikanere per år blitt smittet med psittakose. De fleste mottok vellykket behandling med antibiotika.
Forebygging/løsning
Den beste måten å begrense spredningen av fugleøyeinfeksjoner er gjennom observasjon og forebygging. Borgere kan melde villfugler som mistenkes for å bære på sykdom til Cornell Universitys FeederWatch-program, hvis adresse er oppført i ressursdelen nedenfor. Programmet sporer fuglesykdommer for forskning og forebygging. Når man møter en fugl som muligens har dødd av sykdom, bør mennesker unngå direkte kontakt med kadaverset. Dyre-eiere bør holde burer rene og unngå opphopning av fugleavføring. En veterinær bør umiddelbart undersøke enhver fugl som viser symptomer på psittakose. Mennesker som er mistenkt for infeksjon, bør også søke umiddelbar behandling.