2. Stryke og nedstrøk: Eastern Bluebirds flyr ved å klaffe vingene i en vekslende oppstrøm og nedstrøkbevegelse. Under oppstrømmen blir vingene hevet over kroppen, og fjærene sprer seg for å skape løft. Under nedstrømmen blir vingene brakt ned og tilbake, og skaper skyvekraft som driver fuglen fremover.
3. Primære og sekundære fjær: De primære og sekundære fjærene på fuglens vinger spiller avgjørende roller under flukt. De primære fjærene, som ligger ved spissen av vingen, gir mesteparten av heisen, mens de sekundære fjærene, som ligger lenger nede i vingen, hjelper til med å kontrollere fuglens flyretning og stabilitet.
4. Halefjær: Halefjærene til østlige blåfugler bidrar også til flyging. De fungerer som ror, og hjelper fuglen til å styre og opprettholde balanse mens de flyr.
5. Kroppsposisjon: Den østlige blåfuglens kroppsposisjon er strømlinjeformet for effektiv flyging. Deres kompakte kropp og lange, spisse vinger reduserer drag og gir mulighet for rask og smidig manøvrering.
6. Flyhastighet: Østlige blåfugler er i stand til å nå hastigheter på opptil 20 til 25 miles per time (32 til 40 kilometer i timen) under normal flyging. Når de migrerer, kan de imidlertid fly i mye høyere hastigheter for å dekke lange avstander.
7. Langdistansemigrasjon: Østlige blåfugler er trekkfugler, og de foretar langdistansefly under sine årlige migrasjoner. De reiser fra hekkeområdet i Nord -Amerika til sin overvintringsområde i det sørlige USA, Mexico og Mellom -Amerika. Disse migrasjonene kan spenne tusenvis av miles.