I aerodynamikk refererer flapping til den periodiske eller svingende bevegelsen av en løftende overflate, som en vinge, rundt en akse. Det kombinerer pitch- og plunge-bevegelser for å generere løft og skytekraft gjennom uforanderlige strømningsprinsipper.
Flapping er vanlig i biologiske systemer, som flyvning hos fugler, insekter og flaggermus. I ingeniørfag er flapping-wing mikro luftfartøyer (MAVs) og robotar utviklet for overvåking, inspeksjon og utforskning i begrensede miljøer.
Den nøkkelfordelen med flapping er evnen til å generere løft og skytekraft ved lave hastigheter uten høy fremdriftshastighet, noe som gjør det egnet for hovring og sakt manøvrering. Ved å etterligne naturlige flapping-mekanismer, streber ingeniører etter effektiv, smidig flyvning med minimal energiforbruk.
Flapping innebærer komplekse aerodynamiske fenomener som uforanderlige grense lagseffekter, dynamisk stall, og virvlafslepping. Å forstå disse gjennom modellering, vindtunnelstesting og eksperimentering er essensielt for å designe effektive flapping-wing systemer.