Fugleblod og pattedyrblod skiller seg på flere måter:
1. Kjerneinnholdende røde blodlegemer: Fuglers røde blodlegemer inneholder en kjerne, mens pattedyrs røde blodlegemer er ekjernede (mangler kjerne). Tilstedeværelsen av en kjerne i fuglers røde blodlegemer tillater dem å syntetisere hemoglobin, det oksygenbærende proteinet, hele livsløpet sitt.
2. Form på røde blodlegemer: Fuglers røde blodlegemer er ovale eller elliptiske i form, mens pattedyrs røde blodlegemer er typisk bikonkave (skiveformet). Denne forskjellen i form påvirker overflatearealet tilgjengelig for oksygenbinding og kan påvirke blodstrømdynamikken.
3. Hemoglobinstruktur: Hemoglobinmolekylet i fugleblod har en annen struktur enn hos pattedyr. Fuglehemoglobin har høyere affinitet for oksygen enn pattedyrhemoglobin, noe som tillater fugler å utnytte oksygen mer effektivt fra luften på grote høyder.
4. Hematokritnivå: Hematokrit refererer til prosentandel røde blodlegemer i blodvolumet. Fugler har generelt et høyere hematokritnivå enn pattedyr. Det betyr at fugleblod inneholder en høyere konsentrasjon av røde blodlegemer, noe som muliggjør at de kan bære mer oksygen.
5. Leukocyttyper: Fugler har ulike typer hvite blodlegemer (leukocytter) enn pattedyr. For eksempel har fugler heterofiller i stedet for neutrofiler og trombocyter i stedet for blodplater, som utfører lignende funksjoner men har distinkte morfologiske egenskaper.
6. Plasma proteinsammensetning: Sammensetningen av plasmaproteiner, inkludert immunglobuliner og andre proteiner involvert i immunrespons, kan variere mellom fugler og pattedyr. Denne variasjonen kan påvirke immunsystemets evne til å kjenne igjen og reagere på patogener.
7. Stoffskifte og respirasjon: Fugler har et høyere stoffskifte og raskere respirasjonsfrekvens enn pattedyr av lignende størrelse. Disse faktorene påvirker oksygenbehovet og effektiviteten av gassutveksling i respirasjonssystemet, som kan reflekteres i sammensetningen og funksjonen av blodet deres.
Det er viktig å merke seg at det kan være variasjoner i blodegenskaper blant ulike fugle- og pattedyrsarter, og videre forskning kan avdekke flere forskjeller.