1. honking :Den klassiske "Honk" -lyden laget av gjess er en av de mest kjente fugleanropene. Det serverer flere funksjoner, inkludert:
- Kontakt anrop for å holde flokken sammen under flyreiser eller på bakken.
- Alarmanrop for å advare om rovdyr eller fare.
- Agonistiske samtaler under territorielle tvister eller interaksjoner med andre flokker.
2. grynting og skriking :Gjess produserer også en rekke gryntende og skvisende lyder. Disse lydene er ofte assosiert med fôring og sosiale interaksjoner.
3. trompeting :Noen arter av gjess, som trompeter svanen, produserer en lav, resonans "trompeting" -lyd. Denne samtalen brukes til å tiltrekke kamerater og etablere territorium.
4. HISSSING :En susende lyd brukes ofte som en trussel eller advarselssignal når gjess føler seg truet eller opprørt.
5. kroppsspråk :I tillegg til vokaliseringer kommuniserer gjess også gjennom kroppsspråk. Dette inkluderer holdninger, gester og vinge- og hodebevegelser. For eksempel kan en gås som strekker seg nakken og senke hodet indikere aggresjon, mens en gås som tucking hodet og nakken tilbake kan indikere underkastelse eller frykt.
6. Visuelle signaler :Gjess bruker fjær og vingemønstre for å formidle meldinger. For eksempel kan en gås som sprer vingene sine indikere en territoriell visning eller et tegn på frieri.
Totalt sett kommuniserer gjess gjennom et rikt repertoar av vokaliseringer og kroppsspråk for å opprettholde flokkesamhold, etablere sosiale hierarkier, forsvare sitt territorium, tiltrekke kamerater og advare om fare. Disse kommunikasjonsferdighetene lar gjess trives og overleve i sine naturlige miljøer.