Egg funnet i vill tilstand kan variere overraskende mye i form, størrelse og farge. Ofte kan de avsløre hvilken fugleart som la dem, samt andre faktorer. Avhengig av miljø og geografisk område finnes en stor variasjon i fuglearter.
Blåstrupe (Sialia sialis)
Eggene er myk blå eller skiferblå, noen ganger nesten hvite. Overflaten er glatt, og de er bare litt større enn en amerikansk dime (ca. 18 mm). Formen er «subelliptisk». Rede veves av gress eller grannål.
Svartmeis (Poecile atricapillus)
Skallet er ekstraordinært tynt. Farge: hvitt eller krem med jevnlige flekker, prikker eller pletter i brunt, rødt eller svart – ofte konsentrert på den bredere enden. Rede har moseaktig tekstur, lukket med pels eller myke plantefibre. Hunnen legger en «propp» for å beskytte eggene ved fravær.
Brunkjukje (Molothrus ater)
Eggene er ovale, ofte granulert og glansete, med tilfeldige brune eller røde flekker på den brede enden. Undergrupper som bronsekjukje har teal- eller akvamarinfargede egg uten merker. Brunkjukjer bygger ingen rede, men legger egg i andre arts reder – «adoptivforeldre» rugger og mater ungene.
Askehals-fluesnapper (Myiodynastes luteiventris)
Eggene er ovale, farget fra krem via melkehvitt til rosa. Ofte merket med tykke eller tynde mørke striper samt flekker i brun, lilla eller grått. Rede er uordentlige, liggende i gressmark og tørrt dyregjødsel.
Gråspurv (Passer domesticus)
Denne arten er ikke hjemmehørende i USA og ikke beskyttet ved lov. Anbefales ikke i redebokser. Eggene er kremhvite, grå eller lysgrønne. Skallet er glatt og glanset, noen ganger med pletter. Rede er uordentlige med mangfoldig materiale: gress, stoff, fjær, sigaretter, vegetasjon.