1. Kamoflasje: Bladsommerfugler har intrikate vingemønstre som ligner blader, komplett med årer og brune flekker som etterligner bladskader. Denne kamuflasjen lar dem blande seg sømløst med omgivelsene, noe som gjør dem vanskelige for rovdyr å få øye på. Når de er i ro, holder bladsommerfugler vingene sammen, og forbedrer deres bladlignende utseende ytterligere.
2. Mimikk: Noen bladsommerfugler engasjerer seg i mimikk, som ligner usmakelige eller farlige insekter for å avskrekke potensielle rovdyr. Kallima-bladsommerfuglen etterligner for eksempel den giftige dødebladsommerfuglen (Euploea-kjerne) i samme region, og fraråder fugler og andre rovdyr som har lært å unngå den giftige arten.
3. Kjemisk forsvar: Bladsommerfugler bruker også kjemiske forsvarsmekanismer. De sekvestrerer og lagrer giftige forbindelser hentet fra plantene de lever av som larver. Disse giftstoffene gjør dem usmakelige eller til og med giftige for rovdyr, noe som ytterligere reduserer sjansene deres for å bli spist.
4. Startrespons: Hvis en bladsommerfugl blir forstyrret eller truet, kan den plutselig åpne vingene og avsløre et glimt av lyse farger. Denne skremselsreaksjonen kan midlertidig desorientere rovdyr, slik at sommerfuglen kan rømme.
Ved å kombinere disse forsvarsmekanismene øker bladsommerfuglene sine sjanser for å overleve og kan fortsette sin viktige rolle som pollinatorer i sine respektive økosystemer.