1. Lysabsorpsjon :
– Klorofyll og andre pigmenter i kloroplastene absorberer lysenergi fra solen.
2. Elektrontransportkjede :
– Den absorberte lysenergien splitter vannmolekyler til hydrogenioner (H+) og oksygenatomer.
– Disse hydrogenionene og elektronene brukes i elektrontransportkjeden for å generere ATP og NADPH.
– ATP (adenosintrifosfat) er et energirikt molekyl som bærer kjemisk energi.
- NADPH (nikotinamidadenindinukleotidfosfat) er en energibærer som bærer reduserende kraft i form av elektroner.
3. Karbonfiksering :
- Hydrogenioner fra elektrontransportkjeden kombineres med karbondioksid (CO2) fra atmosfæren og danner organiske molekyler.
- Denne første fikseringen av karbon katalyseres av et enzym kalt ribulose 1,5-bisfosfatkarboksylase/oksygenase (Rubisco).
– Produktet av karbonfiksering er et ustabilt molekyl som kalles 3-fosfoglyserat (3-PGA).
4. Reduksjon av 3-PGA :
- 3-PGA-molekyler reduseres deretter ved hjelp av energien fra ATP og NADPH.
- Denne reduksjonsprosessen produserer molekyler av glyceraldehyd-3-fosfat (G3P).
5. Glukosedannelse :
– Noen av G3P-molekylene brukes til å syntetisere glukose og andre karbohydrater.
- De resterende G3P-molekylene kan brukes til å regenerere ribulose 1,5-bisfosfat (RuBP), som er nødvendig for fortsettelsen av karbonfikseringssyklusen.
6. Oksygenfrigjøring :
- Oksygenatomene som produseres under spaltningen av vannmolekyler slippes ut i atmosfæren som et biprodukt av fotosyntesen.
Den overordnede kjemiske ligningen for fotosyntese kan representeres som:
6CO2 + 6H2O + lysenergi → C6H12O6 (glukose) + 6O2